Hjem / Barometeret / September 2014 / Utvikling i norsk og internasjonal økonomi

Forrige Neste

Utvikling i norsk og internasjonal økonomi

Av: IRIS (tekst), Simon Cunningham CC BY (bilde)

21.08.2014 10:42

Det går framover i verdens største økonomier, men i et svært forsiktig tempo. Mens USA nesten er tilbake til trendvekst i BNP som før finanskrisen, ser vi i figuren nedenfor at Euroområdet fortsatt har en lengre vei å gå. Det går imidlertid i riktig retning, noe som er positivt for Norge med tanke på eksport av både tradisjonelle varer og råvarer. 

USA – arbeidsledigheten betydelig redusert

Private husholdninger har bidratt til den senere tids bedring i USAs økonomi. Husholdningene opplever bedret gjeldsevne som sammen med redusert arbeidsledighet genererer økt etterspørsel. Som figuren over arbeidsledighet i utvalgte land viser, har ledigheten i USA gått ned fra 9,6 % (i 2010) til i overkant av 6 %. Skiferoljerevolusjonen har i følge Nordea bidratt til reduksjon i oljeimport fra 60 % av totalt forbruk i 2005, til 30 % i 2013. Den kraftige økningen i oljeprisen de siste årene, har gjort at det først nå er lønnsomt å hente ut skiferoljen, som er en relativ dyr forretning. Økt selvforsyningsgrad i USA til tross, Norge og andre oljeeksportører nyter fortsatt godt av en høy oljepris på verdensmarkedet.

EU – tiltak for å hindre ny resesjon

Det siste året har man smått om senn sett positive effekter av den kraftige hestekuren EU ble satt på i kjølvannet av finanskrisen. Selv om forskjellene internt er store, har veksten i unionens BNP samlet sett vært positiv i perioden. Viktige handelspartnere til Norge, som Tyskland og Storbritannia, er sentrale drivkrefter i den sammenheng. Det er allikevel langt frem før man når en produksjon på samme nivå som før finanskrisen. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy. I EU frykter man at prisfall, hvor konsumenter utsetter kjøp i påvente av ytterligere prisfall, vil sende økonomien i resesjon på nytt. Sentralbanken tok derfor en historisk beslutning i juni, og innførte negativ innskuddsrente. Bankene, som til nå i stor grad har foretrukket å holde på pengene fremfor å låne dem ut, må nå betale for sine innskudd. Dette vil gi insentiv til å øke utlån og kunne bidra til å sette fart på økonomien. Tall offentliggjort i august viser at den økonomiske veksten i Euroområdet har vært uendret i april til og med juni sammenlignet med årets tre første måneder. Tyskland har i perioden hatt negativ vekst i perioden for første gang på over et år. Den senere tids arbeid sanksjoner mot Russland i forbindelse med uro i Ukraina kan ha bidratt til økt usikkerhet i EU, og ventes også legge en demper på den økonomiske veksten framover gjennom redusert eksport.

Kina – avtakende vekst

Kina befinner seg i en periode preget av omstrukturering og avtakende økonomisk vekst. Der den store drivkraften for landets vekst tidligere har vært eksport, søker man nå å hente mer fra privat konsum i hjemmemarkedet. Blant myndighetenes tiltak for å opprettholde vekst, er økt satsing på infrastruktur samt skattelettelser for næringslivet. I etterkant av finanskrisen reagerte de kinesiske myndighetene raskt med ulike tiltak. Dette har bidratt til en utlånsvekst som stadig fortsetter. En svekkelse i den kinesiske økonomien, med fall i eiendomspriser og økt mislighold på lån, vil medføre drastisk reduksjon i Kinas etterspørsel etter råvarer og varer. Påfølgende fall i råvarepriser vil påvirke Norge og flere andre råvareeksporterende land. Det er stor uenighet om hvorvidt Kina står overfor en kredittboble. Nylig publiserte tall, som viser at den kinesiske industriproduksjonen er i ferd med å ta seg opp, bidrar til å svekke sannsynligheten for en kollaps.

4-1

Figur 4: Arbeidsledighet i prosent av total arbeidsstyrke for utvalgte land. Kilde: IMF og IRIS

4-2

Figur 5: Utvikling brutto nasjonalprodukt USA og Euroområdet i nominelle US dollars. Kilde: Verdensbanken og IRIS

Norsk økonomi: svekket oljemotor, hva skjer?

Norsk økonomi er for tiden preget av lavere veksttakt enn det vi har hatt tidligere. Mens norsk fastlandsøkonomi vokste med 3,4 % i 2012, var veksten kun 2 % i 2013. Utviklingen så langt i år tilsier en vekst for 2014 omtrent på samme nivå som i fjor.

Svekkelse i norges største motor for økonomisk vekst

Etterspørselen fra eksportmarkedene har den siste tiden økt, mens veksten i oljeleverandørnæringen har vært avtakende. Årsaken er lavere etterspørselsvekst fra norsk petroleumsindustri samt tiltakende konkurranse fra utenlandske aktører. Norges Banks regionale nettverk ventet i juni at vekstimpulsene fra petroleumsvirksomheten vil avta i tiden framover. Figuren nedenfor viser årsvekst for 2010 - 2013 og for 2014 i viktige etterspørselskomponenter for Norge. Den illustrerer at petroleumsvirksomheten – som fortsatt vil ligge på et høyt nivå - ikke vil gi et like stort bidrag til økonomisk vekst i 2014 som i årene 2010-13. De viktigste impulsene for vekst i norsk økonomi forventes nå å komme fra privat konsum, foretaksinvesteringer og eksport.

Eksportsektor avhengig av bedring i EU

Økt etterspørsel fra eksportmarkedene er gode nyheter i en tid med svakere vekstimpulser fra oljenæringen. En svekket krone, som gjør at utlendinger får flere norske varer for pengene, har gitt god uttelling for norsk økonomi. En svak, positiv utvikling i EU i årets første måneder bidro også positivt for norsk eksport. Det er imidlertid større usikkerhet rundt hvor robust økonomien er, etter at det i august ble klart at veksten har vært uendret den siste tiden. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker viktigheten for Norge av økonomisk bedring i EU. Deres oversikt over Norges viktigste handelspartnere og varegrupper viser at av total eksport i 2013, var over 80 % til EU, resten i hovedsak til Asia og USA med flere. Over 50 % av norsk eksport i 2013 bestod av brenselsstoffer (inkl. råolje, naturgass), elektrisk strøm med mer. Olje er med andre ord en betydelig eksportvare for Norge. VENDEPUNKT FOR PETROLEUMSNÆRINGEN
Så er det også «oljå» som er spesialtema i denne utgaven av Konjunkturbarometeret. Avisoverskriftene den siste tiden har vært mange, de fleste av det pessimistiske slaget. Investeringstellingen som SSB offentliggjorde på forsommeren, viser en reduksjon i oljerelaterte investeringer i 2015. I tillegg taper norske aktører markedsandeler internasjonalt; vi er blitt like dyre som vi er flinke. Selv for den mest optimistiske nordmann og rogalending; vi står overfor et vendepunkt med nye utfordringer. Konjunkturbarometeret har sett nærmere på SSBs investeringstelling, hvilke typer investeringer den består av og hvem den i størst grad ventes å påvirke. I tillegg har over 600 bedrifter, kommuner og andre organisasjoner har svart på spørsmål om utvikling og forventninger for viktige nøkkeltall som sysselsetting, investeringsnivå og lønnsomhet. Svarene er grunnlaget for en temperaturmåling av de rogalandske næringer og regioner.
Reduserte vekstimpulser fra oljenæringen til tross, aktivitetsnivået i «oljå» er fortsatt skyhøyt. Det er utsikter til drift på norsk sokkel i mange år framover. Ekofiskfeltet, selve symbolet for norsk oljeeventyr, er oppgradert og står klar for flere nye tiår. Som Helge Lund uttalte for en tid tilbake: «Det er mere kake igjen».

4-3

Figur 6: Årsverk i prosent i utvalgte etterspørselskomponenter. Kilde: SSB og Norges Bank


Forrige Neste