Hjem / Barometeret / September 2014 / Overordnet analyse av utviklingen i økonomien i Rogaland

Forrige Neste

Overordnet analyse av utviklingen i økonomien i Rogaland

Av: IRIS (tekst), Felix Laate (bilde)

21.08.2014 11:36

Aktiviteten flater ut på et høyt nivå. Stabil og variert etterspørsel, men tiltakende konkurranse fra utlandet.

Bedriftsundersøkelsen for juni indikerer at veksten i Rogaland er på vei ned. Figuren viser andel virksomheter som venter økning minus andelen som venter nedgang for Omsetning, Investeringer, Sysselsetting og Lønnsomhet. Oversikten går tilbake til 2004, da Konjunkturbarometeret startet med undersøkelsen.  Vi ser at forventningene er lavere enn hva de var for et halvt år siden. Reduksjonene i indeksen er særlig store for Lønnsomhet og Sysselsetting, mens Investeringer kun er marginalt ned.

e1

At veksten er på vei ned, bekreftes av virksomhetenes vurdering av arbeidsmarkedet. Tre av 10 virksomheter mener at tilgangen på arbeidskraft har bedret seg det siste halvåret. Det eneste området hvor det fremdeles er utfordrende i noen grad, er tilgangen på fagarbeidere.

e2

I følge bedriftsundersøkelsen har det kun vært marginal vekst i sysselsettingen siste halvår. Ett år fram ventes fortsatt lav vekst, samlet sett kun 0,8 %. Dette vil utgjøre en årlig sysselsettingsvekst på i underkant av 2 500 for fylket samlet sett.

e3

Med enkelte unntak venter de fleste næringer tilnærmet uendret vekst i sysselsettingen. Innen Kraftforsyning skal vi i næringsanalysen se at er det er selskapenes aktiviteter innenfor telekommunikasjon som først og fremst bidrar til økt sysselsettingsvekst.

En undersøkelse av hva som driver virksomhetenes forventninger (se figur under), viser at virksomhetene forventer jevn og god etterspørsel fra de fleste markedene.

Det som bidrar mest til å redusere virksomhetenes forventinger, er imidlertid konkurranse fra utlandet. Halvparten av alle de 694 virksomhetene i Bedriftsundersøkelsen påpeker at konkurranse fra utlandet bidrar til å redusere aktiviteten.

e4

Sysselsettingsvekst kun på Nord- og Sør-Jæren, noe fall i sysselsettingen i Ryfylke

Bedriftsundersøkelsen viser at veksten i sysselsetting siste halvår har vært konsentrert om Nord- og Sør-Jæren.

e5

Ett år fram i tid ventes fortsatt vekst på Nord- og Sør-Jæren, nullvekst på Haugalandet og i Dalane, men noe nedgang i Ryfylke.

Veksten på Nord- Jæren skyldes at denne regionens petroleumsvirksomhet er sterk innen de segmentene av petroleumsvirksomheten som fremdeles har vekst - Operatørselskap, Subsea, Subsurface/Boring/Brønn og Riggdrift.

På Sør-Jæren finner vi flere av underleverandørene til selskaper blant annet på Nord-Jæren. Ett av selskapene som har hatt sterkest vekst siden årsskiftet, er Aarbakke Innovation. Selskapet er en spin-off fra maskineringsbedriften Aarbakke, og skal yte ingeniørtjenester relatert til subsea- og brønntjenester. Selskapet startet med 7 ansatte ved årsskiftet 2013/2014, og er nå allerede oppe i 28, og planlegger å være 50 ved årsskiftet. 

e6

På Haugalandet har det vært uendret sysselsetting siste halvår, og det ventes fortsatt uendret sysselsetting framover. Det har vært flat utvikling innen regionens tradisjonelle industri. Det har vært vekst innen regionens subseavirksomhet (som består av aktører som DeepOcean, Reach Subsea og Technip), men dette har ikke vært nok til å veie opp for nedgang innen regionens petroleumsvirksomhet rettet mot nybygg og vedlikehold. Fallet innen nybygg og vedlikehold har også hatt en negativ effekt på regionens tjenesteytende virksomhet.

e7

Den negative sysselsettings-utviklingen i Ryfylke skyldes i stor grad nedgang i tradisjonell tungindustri, spesielt den negative utviklingen ved stålverket Scana Steel på Jørpeland. 

e9

Dalane er preget av Industri og bergverk, og påvirkes ikke av konjunkturene i petroleumssektoren så mye som de andre regionene i fylket. Regionens store petroleumsvirksomhet, Aker Solutions Egersund, er ellers tungt inne i det fremdeles voksende subseamarkedet.

e10

Uendrete investeringer, til tross for nedgang innen olje og gass

Bedriftsundersøkelsen viser at til tross for lavere investeringer fra Oljeselskapene, har det samlet sett vært uendrete investeringer siste halvår. Det ventes uendrete investeringer også ett år fram.

f1

Investeringsveksten trekkes opp av investeringer innen Kraftforsyning (inkl. bredbånd), Varehandel og tradisjonell industri innenfor Industri og bergverk. 

Samlet sett forventninger om stabil lønnsomhetsutvikling, med unntak av primærnæringene

Bedriftsundersøkelsen viser at det samlet sett har vært uendret lønnsomhetsutvikling i fylket siste halvår. Det har imidlertid vært negativ utvikling innen Primærnæringene, Utvinning av olje og gass, Bygg og anlegg og Tjenesteyting.

f2

Ett år fram i tid ventes det samlet sett noe bedre lønnsomhetsutvikling. Det er kun Primærnæringene som venter svakere lønnsomhet.


Forrige Neste

Kverneland fabrikk investerer i kapasitets- og produktivitetsvekst

Kverneland fabrikk på Klepp er et av industrilokomotivene i Rogaland som i bedriftsundersøkelsen har meldt om økte investeringer siste halvår.
Investeringene i konsernet Kverneland Group har økt med totalt over 250 millioner fordelt på de to siste årene. En stor del av investeringene er gjort nettopp på fabrikken på Klepp.
Av plogene som produseres på Kverneland, er det kun 1,5 % som selges i Norge. Resten eksporteres til over 70 land. De viktigste markedene er Frankrike, Polen, Tyskland og Storbritannia, samt Russland og sentrale deler av Øst-Europa. I tillegg til plogproduksjon, leverer Kverneland Group også annet utstyr, innenfor jordarbeiding, såing, gjødsling, sprøyting og gresshåndtering. Gruppen har fabrikker både i Frankrike, Tyskland, Danmark og Italia. På fabrikken på Klepp jobber det for tiden om lag 550 ansatte, som utgjør mindre enn 30 % av konsernets totale arbeidsstokk.

Ingvald Løyning, konsernsjef i Kverneland Group, forklarer at det er investert i økt automatisering, kapasitet og produktivitet ved fabrikken på Klepp. I tillegg kommer økt kostnadsnivå knyttet til forskning og utvikling. «Vi har i mange år kjørt på full kapasitet i lokalene på Klepp. Investeringer som er gjort den siste tiden, samt reduksjon av flaskehalser, har allerede hatt effekt på omsetningen», sier Løyning. «Målet vårt med investeringene er å øke kapasiteten med om lag 60 % fram til 2018, om markedet er med oss».

Den norske kronesvekkelsen det siste året bidratt positivt for Kverneland. Viktigst av alt er imidlertid bondens inntektsutvikling, som produktpriser og størrelse på avlinger. Sammen med muligheter for finansiering, legger dette grunnlag for bondens investeringsevne – og vilje. Svingninger i blant annet korn- og melkepriser samt størrelsen på avlinger påvirker derfor Kvernelands aktivitetsnivå. Fabrikken på Klepp har den siste tiden fått merke uroen i Ukraina. «Utviklingen har vært helt i tråd med det vi fryktet i vinter. Vi har opplevd mer enn halvering i salg til Ukraina og 30 % nedgang i Russland», avslutter Løyning.

Tema:

Les også: