Hjem / Barometeret / September 2014 / Noe lavere etterspørsel fra norsk sokkel

Forrige Neste

Noe lavere etterspørsel fra norsk sokkel

Av: IRIS (tekst), Felix Laate (bilde)

21.08.2014 11:15

SSBs siste investeringstelling for norsk sokkel indikerer fall i investeringene i 2015. Flere eksperter har påpekt at maitallene ikke er fasiten for året. Den store jokeren er når arbeidet med Johan Sverdrup vil ta til. Figuren viser at reduksjonen rammer de forskjellige etterspørselskomponentene ulikt:

Innen Driftskostnader, Leting og Produksjonsboring både for felt i drift og feltutbygging, ventes det at etterspørselen i 2015 kun blir marginalt lavere enn i 2014 (samlet nivå på 163 mrd i 2015). Dette er aktiviteter som er viktige for Rogaland, spesielt på Nord- og Sør-Jæren.

Når det gjelder investeringer til Rørtransport, Landanlegg og Nedstengning ventes uendret etterspørsel.

Innen varer og tjenester til feltutbygging ventes et fall fra 62 mrd. i 2014 til kun 38 mrd. i 2015, men SSB påpeker at det i 2015 kan komme noe mer aktivitet relatert til Johan Sverdrup. Redusert aktivitet innen feltutbygging vil ramme petroleumsnæringen i Rogaland, og da spesielt aktiviteten på Haugalandet.

Innen varer og tjenester til investeringer i felt i drift («vedlikehold- og modifikasjonsmarkedet») ventes det et fall fra 45 mrd. i 2014 til kun 31 mrd. i 2015. Fallet i tjenestekjøp vil ramme leverandørnæringen i fylket spesielt hardt da dette er en veldig arbeidsintensiv aktivitet.

5-1

Figur 7: Påløpte og anslåtte investerings- og driftskostnader norsk sokkel. Kilder: SSB mai 2014 for investeringer og OD januar 2014 for driftskostnader

Eksportvirksomhet: rogalands oljeleverandører har sin tyngde mot norsk sokkel, men over 5 500 ansatte relatert til eksport

Aktiviteten i Rogalands petroleumsnæring drives ikke utelukkende av aktivitetene på norsk sokkel.  Petroleumsvirksomhet i utlandet driver også næringen, gjennom oljeselskap i regionen som drifter felt i utlandet, samt leverandørnæringens leveranse av varer og tjenester til felt i utlandet.

Det globale markedet, i likhet med det norske, påvirkes negativt av oljeselskapenes økte krav til kapitaldisiplin og lønnsomhet i prosjekter. Det globale markedet er imidlertid enormt, som figuren fra Rystad Energy viser. I 2014 anslås markedet å være på i underkant av 7 000 mrd norske kroner (ca. 1 000 mrd. USD). I følge Rystad Energys anslag vil veksten for innkjøp onshore stagnere i 2015. Veksten for innkjøp offshore ventes derimot å fortsette, noe som gir store muligheter for norske leverandørbedrifter. Bedriftene har i mange år benyttet seg av muligheten til å selge teknologien sin utenlands, og verdien av eksporten anslås å være i underkant av 200 mrd. årlig (Rystad Energy og Menon Business Economics).

Figuren over eksportandel fordelt på ulike regioner i Norge, viser at Haugesund og Stord har desidert lavest andel, på 12 %. Deretter følger Stavangerregionen, inklusiv Sør Jæren, med 16 %. Agderfylkene derimot, har høyest eksportandel på 65 %. Siden Stavanger-regionen har landets største petroleumsnæring målt i antall ansatte, har regionen sammen med Haugesund og Stord imidlertid nesten like mange ansatte rettet mot eksportmarkedet som det Agder har.

Norsk sokkel vil være en viktig drivkraft i mange tiår framover.  Det vil allikevel være viktig for Rogalands leverandørnæring å rette seg mot eksportmarkedene i større grad, for slik å være mindre sårbar for svingninger i etterspørselen fra norsk sokkel. En slik orientering vil imidlertid kreve mye innsats fra både virksomhetene selv og fra det offentlige virkemiddelapparatet.

5-2

Figur 8: Globale drifts- og investeringskostnader relatert til petroleumsvirksomhet, nivå fordelt på on- og offshore og gjennomsnittlig årlig vekstrate (CAGR), 2008 – 2018. Kilde: Rystad Energy, november 2013

5-3

Figur 9: Ansatte i petroleumsrettet leverandørindustri (dvs. petroleumssysselsetting minus ansatte i operatørselskap) fordelt på eksport og hjemmemarked for Norges viktigste petroleumsregioner. Kilde: Rystad Energy, oktober 2013


Forrige Neste

«SSBs tall i går [12. juni] er ikke fasiten på hva som kommer til å skje i 2015. Vanligvis avviker disse maitallene en del med det som blir sluttresultat»

Erik Værness, sjefsøkonom i Statoil (DN, 14. juni 2014).

«OD venter lavere investeringer framover enn hva våre prognoser ved årsskiftet tilsa. Når det gjelder driftskostnader, er vi usikre på hvordan Statoils planlagte effektiviseringer innen vedlikehold og driftsmodifikasjon vil slå ut. Uansett er vår januarprognose for driftskostnadene noe konservativ. Erfaringen er at vedlikeholdsbehovet undervurderes, og vi har ikke korrigert for dette.»

Jan Bygdevoll, Direktør prognoser, analyse og data, OD

«Det krever mye forarbeid å komme inn på eksportmarkedene. Det er ikke bare å «svitsje over» når etterspørselen fra norsk sokkel svinger nedover.»

Inge Brigt Aarbakke