Hjem / Barometeret / September 2014 / Næringsanalyser

Forrige Neste

Næringsanalyser

Av: Tekst: IRIS, Bilde: Felix Laate

29.08.2014 14:28

I seksjonen om sysselsetting i petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland så vi på utviklingen på tvers av næringer. Her inkluderte vi virksomheter med petroleumsrelatert aktivitet fra Bygg og anlegg, Industri, Varehandel, Tjenesteyting og til og med Helse, utdanning og offentlig administrasjon.  

I denne seksjonen derimot, ser vi nærmere på utviklingen i hver enkelt av de ulike næringene. For hver av næringene angir vi samtidig deres «petroleumsandel», altså andel virksomheter i den enkelte næring som har petroleumsrelatert aktivitet. Dette for å illustrere bredden i petroleumsrelaterte aktiviteter i Rogaland.

7-1

Primærnæringene i fylket består av virksomheter innenfor landbruk, gartneri, fiske og oppdrett. Primærnæringene i Rogaland har sitt absolutte tyngdepunkt på Sør-Jæren, men er også store i Ryfylke og på Haugalandet.

Bedriftsundersøkelsen indikerer at Primærnæringene i fylket har hatt nedgang i både sysselsetting, investeringer og lønnsomhet siste halvår. Nedgangen er i all hovedsak knyttet til landbruket, mens utviklingen innen oppdrett og gartneri har vært bedre. Næringen venter fortsatt nedgang ett år fram.

Rogaland er spesielt sterk innen landbruk og står for: 10 % av alt jordbruksareal, 18 % av alle melkekyr, 28 % av alle slaktegriser, 19 % av alle slaktekyllinger, 85 % av all tomatproduksjon og 32 % av all agurkproduksjon (NILF, 2012). Østlandsforskning anslår verdiskapingen fra fylkets landbruk og landbruksindustri til 3 mrd.

I følge organisasjonssjef Olav Sande i Rogaland bondelag skyldes den negative utviklingen i stor grad usikkerhet om framtidige rammevilkår: Vil importvernet bli redusert? Vil det bli økt fokus på store bruk?

Han legger til behov for store innkjøp av fôr som følge av en svak gressavling i 2013, presset lønnsomheten i landbruket.

7-2

Kraftforsyning: sterk vekst, primært som følge av bredbåndsvirksomhet

Bedriftsundersøkelsen viser at Kraftnæringen samlet har hatt vekst i sysselsetting og lønnsomhet, og uendret investeringsnivå siste halvår. Ett år fram ventes vekst både når det gjelder sysselsetting og investeringer. Enkelte av virksomhetene innenfor næringen opererer også innenfor bredbånd og telekommunikasjon, og det er i hovedsak denne virksomheten som driver veksten.

7-3

 

Kraftnæringen er jevnt fordelt utover fylket. Blant annet har den en betydelig tilstedeværelse i Ryfylke, hvor 22 % av alle sysselsatte i næringen har bosted.

Flere av aktørene i kraftnæringen tilbyr også tjenester innenfor telekommunikasjon. Lyse, Klepp energi og Haugaland kraft tilbyr Altibox- produkter til både privat- og bedriftskunder via fiberteknologi. Lysekonsernet har videreutviklet sin sterke posisjon innen energi og telekommunikasjon til å utvikle konseptet smarthusteknologi. Via fiberen gir de kundene nye muligheter, blant annet til å kontrollere strømforbruk og alarmsystem.  Konsernet satser også innen velferdsteknologi, som vil bidra til at blant annet eldre kan bo trygt og godt i sitt eget hjem lengre enn i dag. 

7-4

Utvinning av olje og gass: redusert sysselsetting innen oljeservice; stabilt hos oljeselskapene

Næringen Olje og gass består av oljeselskaper og selskaper innen oljeservice. Til sammen sysselsetter næringen over 25 000 personer i Rogaland, og da er ikke offshoreansatte inkludert.    Bedriftsundersøkelsen viser at sysselsettingen har vært uendret det siste halve året, men at det har vært nedgang i investeringer og lønnsomhet.

4-5

I året som kommer venter virksomhetene marginal nedgang i sysselsetting. Videre forventes det fortsatt nedgang i investeringene, mens lønnsomheten er ventet å være tilnærmet uendret. 

Det er oljeselskapene som melder om nedgang i investeringer, da de nå holder igjen på pengebruken. Når det gjelder sysselsetting forventer virksomhetene stort sett at denne vil være stabil framover.

7-6

Innen oljeservice er det vekst i investeringene i vekstsegment som Subsea og Subsurface/Boring/Brønn, men nedgang for virksomheter innen Plattformbygging og vedlikehold.

Nedgangen i lønnsomhet skyldes i all hovedsak virksomheter innen oljeservice, som nå opplever et sterkt kostnadspress. Virksomhetene venter nedgang i sysselsettingen framover, og da særlig innen Plattformbygging og vedlikehold. I segmentene Subsea og Boring/Brønn ventes derimot vekst. Merk at rekruttering av offshoreansatte med bosted i fylket vil komme i tillegg.

7-7

Industri og bergverk: god utvikling; vekst i investeringene hos industrilokomotivene 

Industri og bergverk kan deles inn i verftsindustri og vedlikehold, mekanisk industri, næringsmiddelindustri og øvrig industri og bergverk. Næringen har det siste halvåret hatt vekst i sysselsetting og investeringer. Flere av fylkets industrilokomotiv meldte om økte investeringer.

Ett år fram ventes noe nedgang i sysselsettingen, uendrete investeringer og noe bedre lønnsomhet.

7-8

 

 

 

Verftsindustri og vedlikehold har hatt noe vekst i sysselsettingen, samt i investeringer og omsetning siste halvår. Næringen påvirkes av lavere investeringer fra oljeselskapene, og forventer nedgang for samtlige nøkkeltall ett år fram. 

7-9

Innen mekanisk industri var det solid vekst i sysselsetting, samt omsetnings- og investeringsvekst. Det er virksomheter med leveranse av spesialprodukter til petroleumsnæringen som oppga vekst i sysselsettingen, mens tradisjonell industri har hatt uendret nivå på sysselsettingen. Ett år fram i tid venter næringen samlet noe vekst i investeringsnivå og sysselsetting, og god vekst i omsetning og lønnsomhet. 

7-10

Virksomheter innen næringsmiddelindustrien har hatt stabilt nivå på sysselsetting og lønnsomhet, noe økning i investeringene og god omsetningsvekst for siste halvår. Framover ventes noe nedgang i sysselsetting og lønnsomhet, og samtidig fortsatt vekst i omsetning. 

7-11

Innen øvrig industri og bergverk var det noe nedgang i sysselsetting og samtidig vekst i omsetning og lønnsomhet det siste halvåret. Virksomhetene venter samme utvikling ett år fram. Nedgangen i sysselsetting den siste tiden har i hovedsak skjedd i byggevareindustrien og innen grafisk industri. Innen metallindustri har det vært fall i sysselsettingen ved stålverket på Jørpeland, men uendret sysselsetting ved hjørnesteinsbedriftene Hydro Aluminium Karmøy og Eramet Sauda.  

7-12

Bygg og anlegg: preget av stor boligbygging og store offentlige anleggsprosjekt

Bedriftsundersøkelsen viser at Bygg og anlegg siste halvåret har hatt tilnærmet uendret nivå på sysselsetting, en del mindre virksomheter melder om vekst, men de store aktørene melder generelt om uendret sysselsetting.

a1

Framover ventes noe vekst i sysselsettingen òg bedret lønnsomhet.

Bygg og anlegg er en stor næring med nesten 20 000 sysselsatte, som er spredt jevnt utover de ulike regionene i fylket.

a2

En viktig kilde til vekst er boligbygging. I den senere tid har flere banker senket renten på boliglån. Sammenholdt med fortsatt positiv utvikling i inntektsnivå og befolkningsvekst, vil dette i framtiden kunne påvirke boligprisene oppover. Økt prisnivå i markedet for bruktboliger kan i sin tur medføre økt aktivitet i markedet for nybygg, og således forklare økt optimisme i næringen.

a3

Figuren viser at antall fullførte boliger i Rogaland i 2012 og 2013 var nært opptil det høye nivået før finanskrisen inntraff. Per juni 2014 er antall fullførte boliger i overkant av 2 000. Dersom dette nivået fortsetter ut året, vil 2014 bli et toppår i perioden. Figuren viser også at fullføring av boliger i stor grad samsvarer med befolkningsveksten.

En annen viktig kilde til forventninger om vekst, er bygging av ny infrastruktur. Det er for tiden flere store anleggsprosjekt i fylket, spesielt Ryfast og Rogfast. I førstnevnte prosjekt har både små og store entreprenører i Rogaland kjempet om kontraktene, som er tildelt både lokale, nasjonale og utenlandske virksomheter. 

Varehandel: vekst i varehandel indikerer god økonomi i husholdningene

Bedriftsundersøkelsen viser at Varehandel siste halvår har hatt vekst i både sysselsetting, investeringer og lønnsomhet. Framover ventes uendret sysselsetting, men fortsatt vekst i investeringer og marginal vekst i lønnsomhet.

b1

Kvadrat kjøpesenter er landets femte største, målt i omsetning per 1 halvår 2014. Senteret hadde en bruttoomsetning per 1 halvår på 1 042 millioner, som er en vekst på under 1 % fra samme periode i fjor, da omsetningen var på 1 035 millioner.  Den lave veksten trenger ikke bety at rogalendingene snur på kronen, men snarere indikere vekst i noen av de stadig flere konkurrentene til kjøpesentre; nemlig netthandel, sentrumshandel og økt pengebruk ved utenlandsreiser. Ferske tall fra SSB viser da også en omsetningsøkning på landsbasis fra mai til juni for de fleste bransjer, og det er lite som tilsier at utviklingen er annerledes for Rogaland.

b2

Varehandelen er en stor næring med over 30 000 sysselsatte, hvorav over halvparten er lokalisert på Nord-Jæren. Næringen inneholder både detaljist- og engrossalg med husholdningene som sluttbruker, og salg med næringslivet som sluttbruker (eksempelvis engroshandel av utstyr til petroleumsnæringen).

En god indikator på aktiviteten i Varehandel, er salg av nye personbiler. Vi ser her at det per juli i år var solgt 7 823 nye personbiler i Rogaland, mot 7 278 i samme periode i fjor.

b3

Tjenesteyting: jevnt over stabil aktivitet innen tjenesteyting

Tjenesteyting kan deles inn i teknisk-, forretningsmessig- og personlig tjenesteyting, transport og lagring samt hotell og restaurant. Merk at siden en og samme virksomhet ofte leverer tjenester til både husholdninger og næringslivet, er det ingen klare skiller mellom forretningsmessig og personlig tjenesteyting.

c1

Bedriftsundersøkelsen indikerer at næringen samlet sett har hatt tilnærmet uendret sysselsetting siste halvår. Ett år fram i tid ventes noe vekst i sysselsettingen.

Teknisk tjenesteyting samt transport og lagring er de i næringen som har høyest andel av tjenester spesialtilpasset petroleums-næringens behov. Dette fordi teknisk tjenesteyting inkluderer utleie av arbeidskraft, mens transport og lagring inkluderer offshorerederiene, aktører innen rørtransport og forsyningsbaser.

Innen Teknisk tjenesteyting var det noe nedgang i sysselsetting, investeringer og lønnsomhet som følge av mindre utleie av personell til petroleumssektoren. Dette ble bekreftet av NHOs Bemanningsbarometer som viste at det i første kvartal var et fall på 14,3 % i Rogalands bemanningsbransje. Virksomhetene oppga forventninger om fortsatt nedgang ett år fram.

c2

En bieffekt av fallet i utleie av personell, er mindre press på leieprisene i den sentrale Stavangerregionen.  

Innen transport og lagring var det vekst i sysselsetting og investeringer, samt lavere lønnsomhet. Respondentene innen landbasert transport viser til utfordringer med ulovlig kabotasje, hvor utenlandske aktører kjører varetransport mellom innenlandske destinasjoner i Norge utover den ene uken som er tillatt etter at man ankommer landet med gods. De utenlandske aktørene har generelt et lavere kostnadsnivå, og ulovlig kabotasje bidrar til et prisnivå innenlandske aktører opplever som kunstig lave.

c3

Ett år fram forventer næringen vekst, både i sysselsetting, investeringer og lønnsomhet.

En relativt høy andel petroleumsrelatert aktivitet bidrar positivt for næringens utvikling. Aktiviteten er i stor grad rettet mot relativt stabile markeder som løpende drift, forsyningsvirksomhet og subsea (offshorerederiene leier ut fartøy til subseavirksomhet). Det er mer vanlig at subseaentreprenørene som før hadde egne fartøy, nå i større grad leier fra offshorerederier. Dermed bidrar vekst innenfor subsea positivt i transportnæringen.

Forretningsmessig tjenesteyting omfatter en rekke ulike aktiviteter innenfor alt fra finansieringsvirksomhet til vakttjenester. Næringen er relativt stor i Rogaland, med over 21 000 sysselsatte. 72 % av disse er lokalisert på Nord-Jæren, og en betydelig andel leverer enten direkte eller indirekte tjenester til petroleumsrelaterte virksomheter.

c4

Virksomhetene som svarte på bedriftsundersøkelsen oppga noe nedgang i sysselsetting og lønnsomhet siste halvår, og mens omsetning og lønnsomhet oppgis å være stabil. Framtidsutsiktene synes å være lysere, da det ventes vekst både i sysselsetting og omsetning. 

Hotell og restaurant i Rogaland er en næring som betjener både husholdninger og næringslivet.  Blant annet drives kantiner for regionens petroleumsrelaterte næringsliv både på land (onshore) og offshore. Flere av respondentene påpeker viktigheten av høy aktivitet innen olje og gass.

c5

Næringen nyter godt av fylkets festivaler, det være seg Ryfylkedagene i Sand, Sildajazz og Filmfestival i Haugesund og Gladmat og ONS i Stavanger.

I bedriftsundersøkelsen oppgir 80 % av virksomhetene uendret sysselsetting det siste halvåret. Virksomheter som melder om oppgang i sysselsetting, befinner seg på Nord Jæren og Haugalandet. Det er også i nevnte regioner, samt Ryfylke, at virksomheter melder om økt investeringsnivå. Flere av hotellene melder at redusert aktivitetsnivå hos petroleumsvirksomheter generelt sett påvirker negativt, både for utviklingen den siste tiden og forventningene ett år fram i tid. 

Overnattingstall fra SSB viser at Rogaland så langt i år har hatt noe færre overnattinger enn på samme periode i fjor. Dette skyldes utelukkende noe fall i forretningsreisende (Yrke og Kurs/konferanse). Innen Ferie/fritid-segmentet har det vært tilnærmet stabilt.

c6

Hotellnæringen i Stavanger har hatt flere gode år, og var i fjor på topp på listen over losjiinntekt per tilgjengelige rom, på 741 kroner. Til sammenligning hadde Oslo 625 kroner.

I løpet av 2014 vil kapasiteten i Stavanger øke med over 600 rom i form av to nye hoteller. Scandic Stavanger City åpnet i april, og Clarion Hotel Energy i august.  Økt overnattingskapasitet vil sammen med normalisering i petroleumsnæringen kunne redusere lønnsomheten i hotellbransjen framover.

Personlig tjenesteyting sysselsetter i overkant av 9 000 ansatte. Virksomhetene i næringen driver med vidt forskjellige aktiviteter. Blant aktiviteter som sport og fritid, underholdning og reiseliv finner vi kanskje overraskende Roxar, et teknologiselskap med leveranser innen olje og gass. Årsaken er at deres aktivitet innenfor software defineres som forlagsvirksomhet. Det bidrar til at næringen har petroleumsrelaterte tjenester.

c7

Næringen har siste halvår hatt stabil sysselsetting siste halvår, og samtidig nedgang i investeringer. Ett år fram venter virksomhetene fortsatt stabil sysselsetting og økte investeringer. 

Helse, undervisning og offentlig administrasjon: stabilt høy aktivitet

Bedriftsundersøkelsen indikerer at Utdanning, helse og offentlig administrasjon i fylket har noe vekst i sysselsettingen siste halvår. Veksten er i stor grad knyttet til Helse Vest.

Det ventes vekst på tilnærmet samme nivå 1 år fram i tid. Utdanning, helse og offentlig administrasjon vokser mer enn gjennomsnittet for samtlige næringer i Rogaland.

d1

  

Helse, utdanning og offentlig administrasjon består av fylkets kommuner, fylkeskommune og utdanningsinstitusjoner, helseforetak og andre offentlige organ. Næringen sysselsetter i underkant av 70 000 ansatte, og er dermed den største næringen i fylket.  

d2


Forrige Neste
miljo

GODT MARKED FOR LOKALPRODUSERTE GRØNNSAKER

Veksthusnæringen er spesielt sterk i Rogaland, med 537 årsverk og en verdiskaping på 118,2 mill., og et tyngdepunkt i Finnøy, Klepp og Hå kommune (NILF, 2012).

Miljøgartneriet er lokalisert på Kviamarka i Hå kommune, og er med sine 77 000 m2 et av Nordens største gartneri. Herfra dyrkes tomater, spisspaprika og snackpaprika som sendes til hele landet. Gartneriet utvider stadig sin produktportefølje, og utfordrer norske ganer med sterkere chili og jalapenôs.

Kåre Wiig, hovedaksjonær i gartneriet, mener at nettopp lokaliseringen på Kviamarka gjør gartneriet bedre rustet i konkurransen om kundene. Området huser nemlig et svært miljø- og kostnadsbesparende samarbeid med Tine. «Vi får all CO2 fra Tine. Den inngår i fotosyntesen hos plantene våre», forklarer Wiig. I tillegg kjøper Miljøgartneriet spillvann fra Tine, som med en temperatur på 55 grader brukes i 320 km med varmerør i hele miljøgartneriet. Når varmen er tatt ut fra vannet, sendes det tilbake til Tine, som bruker det på ny i sine varmepumper. Samarbeidet er svært verdifullt både for Tine og Miljøgartneriet. «Kviamarka er et spennende område, med stort potensial for flere aktører i næringsmiddelindustrien. Vi alene klarer ikke utnytte energien til Tine og andre aktører, dermed kan området være et nyttig sted også for flere enn de som allerede er etablert her. Hvis man som bedrift kan redusere kostnadene gjennom bruk av spillvarme, er man naturlig nok bedre rustet i møte med konkurrentene, spesielt utenlandske aktører»

west

Westcontrol i næringsområdet Nordmarka på Tau med leveranser til både offshore, maritim, forsvar og forbrukerelektronikk

Dypt nede i en oljebrønn, høytflyvende i et helikopter, eller kanskje i musikkanlegget hjemme i din egen stue? Elektronikkbaserte løsninger utviklet og produsert av Westcontrol finner stadig nye bruksområder. Westcontrol, som har utvikling og produksjon både i Egersund og ved hovedkontoret på Tau, satser for tiden stort i et krevende marked. 

Leif Petter Skår, drifts- og økonomisjef i bedriften, omtaler Westcontrol som et systemhus hvor kunden kan få hjelp til utvikling, modifiseringer, endringer, tilpasninger og industrialisering på ett og samme sted. Bedriften har en eksportandel på 30 % og 25 % av omsetningen kommer fra salg av petroleumstilpassede løsninger og produkter. For øvrig finnes Westcontrols produkter i blant annet fôringssystemer til fiskeoppdrett, styresystemer til landbruksmaskiner, kommunikasjonsutstyr både innenfor luftfart og til Forsvaret. 

 

I Rogaland sysselsetter Westcontrol totalt 130 personer, hvorav 80 arbeider i produksjonen eller hovedkontoret på Tau. De resterende 50 arbeider på fabrikken i Egersund, som har en klar hovedvekt på produksjon til maritim sektor.

Den siste tiden har Westcontrol foretatt betydelige investeringer på Tau, både i produksjonsutstyr og produksjonslokaler. «Vi har investert i en helautomatisk høyhastighetslinje, selektiv lodding og røntgen inspeksjonsutstyr. Dette for å øke kapasiteten og samtidig sørge for at vi er konkurransedyktige også på større volum» forklarer Skår.

Produksjonsarealet ble i vinter doblet da en ny produksjonshall på 1 700 kvm stod klar. I følge Skår er utbyggingen på Tau gjort for å få plass til det nye utstyret, samt til videre ekspansjon. Stadig økende konkurranse fra utenlandske aktører bidrar til å skjerpe Westcontrol, som har langt høyere kostnadsnivå enn mange av konkurrentene. «Vi prøver å tenke mest mulig automatisk produksjon» sier Skår. Han forteller videre at deres kompetanse ses på som en nøkkelfaktor. «I tillegg har vi en fordel gjennom nærhet til markedet. Dette er viktig for kundene våre, med tanke på tettere kommunikasjon og fleksibilitet». Skår tror petroleumstilpassede varer fortsatt vil være en viktig del av Westcontrols aktiviteter, men at bedriftens framtidige vekst også vil komme fra andre områder.

Bilder: West Control

konge

KONGEPARKEN

Kongeparken ved Ålgård i Gjesdal kommune har blitt en betydelig aktør med aktiviteter på et 300 mål stort område og 231 000 besøkende i 2013. Første halvår i år hadde parken en økning i besøkstall på 17 % sammenlignet med samme periode i fjor. Lekemester Håkon Lund kan fortelle at parken i juli opprettholdt besøkstallene fra rekordmåneden i fjor juli, noe han er svært fornøyd med. «Den største konkurrenten vår når det blir varmt i været, er jærstrendene. Det fine været i år vil nok ha en positiv effekt for oss på lengre sikt, og medføre at flere nordmenn satser på norgesferie til neste år», mener Lund. For det er nettopp nordmenn som er parkens målgruppe, og utgjør nesten 90 % av de besøkende. 

Lund er av den oppfatning at reiselivet er en av de næringene i Rogaland med det største vekstpotensialet, og investerer heretter. Lund og Kongeparken er tydelig på at de jobber mot det norske markedet, med landsdekkende markedsføring av regionen for 15 millioner kroner bare i år. Det investeres stadig i nye opplevelser for barna. Parken investerte i fjor i en vannrenne-berg-og-dalbane for 30 millioner kroner, og i investerer i år i Gråtasslandet som åpnet i sommer. I årene som følger, skal det investeres ytterligere for å skape det nye landet til traktoren, til sammen mellom 30 og 50 millioner kroner.

Lekemesteren er også opptatt av reisemål for utenlandske turister, som Kjerag og Prekestolen. Han framholder de to som en spydspiss for det internasjonale markedet, som sammen med bruk av gode transportmuligheter til og innad i regionen har potensial for langt flere utenlandske besøkende. «Kjerag og Prekestolen har gjort en fantastisk jobb med å kommersialisere og tilrettelegge for besøksvekst, noe vi også har sett utslaget av i sommer».

«Vi er en tirsdag til torsdag – region og er nødt til å få balanse i regionen gjennom å utnytte potensialet i blant annet infrastruktur og hotellkapasitet i helgene. Her er det mye å hente», avslutter Lund.  

time

TRAVLE TIDER I TIME KOMMUNE

Time kommune er én av kommunene som i bedriftsundersøkelsen har hatt økning i sysselsetting og investeringer. Veksten henger sammen med en betydelig vekst i folketallet de siste årene, en utvikling Time deler med flere andre kommuner i fylket. Kommunen gikk fra en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på litt under 2 % i perioden 2000 til 2011, til en vekst på 4 % i 2012 og i underkant av 3 % i 2013.

Befolkningsveksten og forventninger om hvordan denne vil utvikle seg framover, er svært viktig for en kommune, da den legger føring for hvilke tjenester som må oppskaleres, og utvikling i både inntekts- og utgiftsnivå. «Generelt skyldes veksten innflytting, og da i stor grad familier med små barn. En del flytter nok fra Stavanger/Sandnes for å finne billigere bolig og mer grøntareal»,  mener økonomisjef i kommunen, Aud Steinsland, om de siste årenes sterke befolkningsvekst. Det er ikke bare småbarnsfamilier som trekker til billigere jord på Jæren, også næringslivet har blomstret de siste årene. Økonomimagasinet Kapital kåret Bryne til Norges næringsby i 2012, blant annet for sin evne til å omstille seg, og å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Næringsområdet Hålandsmarka sør for Bryne huser blant annet industribedrifter og aktører innenfor varehandel og bygg og anlegg.

Vekst i både innbyggere og arbeidsplasser innebærer travlere tider for kommunen. «Generelt sett er det høy aktivitet, spesielt når det gjelder behandling av byggesaksplaner og reguleringsplaner» sier Steinsland. Hun har ikke så langt sett noen effekt av redusert aktivitetsnivå i oljenæringen. «Her vil nok mulige effekter ha et etterslep, vi tror jo at det på sikt kan medføre at folk eksempelvis velger å sette flytteplaner på vent».

Økonomisjefen er positiv til at folk velger seg Time kommune for å bo og arbeide, men legger ikke skjul på at sterk befolkningsvekst setter kommunens økonomi på prøve. «Den største utfordringen er ikke økningen i driftskostnader, men store investeringer i blant annet skolebygg og barnehager». I årene framover skal det investeres i ny barnehage samt utviding og rehabilitering av eldre. Det skal også investeres i næringsområde på Svertingstad utenfor Bryne. Alt dette er for å kunne ønske velkommen til enda flere nye innbyggere og bedrifter.

Tema:

Les også: